Publisert: 05.01.2008 kl. 09:06
Det sverger han på. Scooteren hviner hissig idet vi passerer den siste kneika opp mot tregrensen og kan skue utover Østerdalen i Bardu. Jeg klamrer meg fast rundt livet på Musa Gitau Anderssen (28) foran meg på scooteren.
Mellom oss sitter engelsksettertispen Nea og titter nonchalant over skulderen til matfar Anderssen, mens hun i fartsvinden myser utover bjørkeskogen som farer forbi.
– Der nede er Solbu, ser du husene? Ser du huset mitt? roper Musa over motorbrølet mens han med en hanskekledd finger peker på en husklynge langt nede i den furukledde dalen.
Uten å vente på svar setter han fart innover den snødekte skogsveien mot Strømsmoseteren, en klynge med gamle tømmerhytter og buer med grovt tømmer fra dalen under. Sleden bak oss er lastet med ski, truger, sekker og hagle. Ekvipasjen snor seg gjennom fjellbjørkeskogen i et blått og dunkelt mørketidslys før vi når den gamle setervollen. Det er den siste søndagen i november, og jeg skal på rypejakt ved Skinskardet vel to mil nord for Altevatn med kenyaneren og småviltjegeren Musa og hans fuglehund Nea.
Usikker og redd
Året er 1995 og en usikker og redd 16 år gammel kenyansk gutt ankommer etter et kort transittopphold i Oslo, alene til Sjøvegan statlige asylmottak. Storbygutten har et vinnende vesen, og han finner seg fort til rette på mottaket og i det lille bygdesamfunnet. Det går ikke lang tid før han introduseres for friluftsliv og fiske. Musa ler høyt når han tenker tilbake på det første møtet med den røffe, tidligere yrkesfiskeren Karl på asylmottaket, som ikke bare lærte bort fiske til de mange afrikanske ungguttene. Mange saftige nordnorske gloser henger enda igjen hos Musa, som det langtrukne fan-ordet som dukker opp når han skal understreke noe.
– Han Karl på mottaket vet du, faan han tok oss med på fiske med en gang. Han snakket bare norsk og bannet mye, men guttene likte det og vi forsto hverandre, forteller Musa.
På asylmottaket ble unggutten og de andre enslige ungdommene introdusert for fjordfiske, teltturer, kanoturer og fiske etter røye og ørret — aktiviteter som var helt ukjente for disse unge hvor majoriteten kom fra byer. I fotoalbumet hjemme i stua på Solbu har han bilder av store seifangster.
Les hele reportasjen i Folkebladets papirutgave lørdag - kjøp og last ned PDF-versjonen her
