For to dager siden var Sandra på vei hvem fra jobb da et vindkast tok bildøren og blåste den inn i bildøren på bilen som stod parkert ved siden av.

Måtte ha tak i eieren

- Jeg hadde ikke penn eller papir, så jeg prøvde å se hva slags type bil det var, uten at jeg helt klarte det på grunn av ettermiddagsmørket, sier hun.

  • Hva synes du? Er folk for slapp til å si fra når de skader andres gjenstander? Skriv i kommentarfeltet under

Sandra kunne ikke dra hjem før hun selv visste hvem sin bil det var hun antageligvis hadde ripet opp.

- Jeg sendte registreringsnummeret på bilen til et opplysningsnummer for å få vite navnet til bileieren. Etter at jeg hadde fått vite det, forsøkte jeg å spore vedkommende opp på alle mulige opplysningsplattformer, uten hell, forteller hun.

Ropte i skogen - fikk svar

Skogstad tenkte at hun skulle skrive et innlegg i Folkebladet, men fikk tips om å prøve Facebook først.

- Da skrev jeg der og fikk ganske kjapt svar, sier hun

Sandra har vært i kontakt med vedkommende bileier.

-  Bileieren fortalte at det var mannen som den aktuelle dagen hadde brukt bilen i jobbsammenheng, og at hun synes det var helt supert at jeg ga beskjed, sier Skogstad.

Eieren av bilen har undersøkt, og det var visstnok bare en liten skramme.

- Ei lita ripe var det eneste de kunne finne, og den skulle de polere bort senere, sier Sandra.

Facebookhyllest

Etter at Skogstad hadde fått lettet på samvittigheten gikk hun inn på Facebook. Hun fikk bakoversveis da hun så all responsen hun hadde fått på sin barmhjertelige moraloppførsel.

- Jeg skjønte ingenting egentlig. Det hadde rydd inn kommentarer og likes.

Hun forteller at hun er i den tro at det er helt normalt å gi beskjed hvis man har vært uheldig å ripet opp en annen bil.

- Tydeligvis er ikke det så normalt, sier hun og legger til:

- Dersom man sier fra, er det plutselig ikke så farlig lenger. Da har man liksom sagt det. Jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert hvis ingen hadde sagt fra til meg at de hadde bulket bilen min.

Ærlighet varer lengst

At Skogstad er en ærlig person, er helt klart.

- Jeg tror at ærlighet varer lengst. Det føles i alle fall mye bedre når man får sakt ifra, sier hun.

Sandra er bare glad hun har hodet i behold.

- Hun som eide bilen satte veldig stor pris på at jeg erkjente mine synder. Jeg ble også glad for at hun ikke bet av meg hodet, sier hun og ler.

Det ble altså en vinn-vinnsituasjon for både Skogstad og bileieren.

(Folkebladet.no)