I mange år laget Opel modellen Meriva. Det var en liten flerbruksbil som utnyttet de beskjedne ytre målene maksimalt. Den begynte som en liten boks, men fikk etter hvert en noe mer dynamisk design, med blant annet en karakteristisk strek langs siden.
I dag er ikke flerbruksbilen særlig hipp. Den er bilverdenens svar på WAP, og har nærmest blitt utryddet av SUV-er og crossover-biler.
Robust
Dette vet selvsagt Opel, og Meriva er historie, mens dens arvtaker har fått det mer catchy navnet Crossland X. Her har Opel tatt i bruk noen av dagens virkemidler, som plast rundt hjulbuene og forskjellig farge på taket og resten av bilen. Det er et snev av SUV her, selv om de ikke har falt for fristelsen til å gi bilen kufanger eller reservedekk på bakdøren. Bakkeklaringen er ikke stort høyere enn på en helt vanlig bil, men bilen gir et visuelt inntrykk av at den er mer robust enn en Opel Corsa. Og kanskje viktigst av alt for moderne kjøpere: Man sitter ganske høyt. At man kan sette seg mer eller mindre rett inn, er hard valuta i moderne biler.
Men modellen har ikke glemt sin familie, for jommen dukker ikke den karakteristiske streken opp på siden av Crossland X også.
Så selv om Opel har valgt vekk flerbruksbilen, prøver de ikke å skjule sine spor.
Samarbeid
Der Mokka X, som til nå har vært den eneste Opel-modellen av crossover-format, er bygd på en General Motors lest, er Crossland X laget på en plattform som også den neste Peugeot 2008 skal bruke. Med andre ord en plattform fra deres nye eiere, etter at PSA kjøpte Opel fra General Motors tidligere i år. Men det er nok ikke slik at denne bilen er hamret sammen i hui og hast for å vise det nye eierskapet. Samarbeidet strekker seg lenger tilbake i tid, og har også resultert i den noen større Grandland X.
Bilen følger dagens trend med Opel, hvilket innebærer et omfattende utstyrsnivå. Interiøret i nyere Opel-modeller er også ryddige saker. Selve instrumentpanelet er ikke av de mest moderne, med klokker og litt digital info i midten, men ellers er det meste samlet i den midtstilte skjermen. Her er det menyknapper, men valgene utover hovedmenyene må man peke seg fram til på berøringsskjermen.
Under panseret er det en bensinmotor med tre sylindre på 110 hestekrefter, det er den eneste motoren bilen leveres med. I testbilen er den koblet til en automatgirkasse. Den har et ganske tynt dreiemoment som gjør at man fort tråkker skikkelig til inn i rundkjøringer og ut av kryss. Dette gir et bensinforbruk som ikke er så pent om man bare kjører i by. På lengre turer med jevn hastighet blir det naturligvis triveligere tall.
En enkel bil
Kjøreegenskapene er greie, men klarer ikke helt å skjule kort akselavstand og en høyreist profil. Bilen vugger seg over fartshumper, og den lener seg utover i svinger. Det er også en del støy i kupeen.
Selv om den er velutstyrt, klarer ikke Crossland X å komme unna at den er en enkel småbil til en relativt rimelig penge. Og til tross for noen dekortriks på utsiden, blir det aldri noen visuell fest.
Der storebror Grandland X klarer å levere en veldig god pakke, blir Crossland X en aldri så liten skuffelse. Den virker mye veikere på alle mulige måter. I den siste tiden har det dessuten komme en rekke bilmodeller, for eksempel Kia Stonic, som ligger i samme prissjikt. Stonic leverer en langt artigere pakke – den er ikke like praktisk som Crossland X, men det er en bil man ser fram til å kjøre. Opelen er og blir et framkomstmiddel, og selv om den er ganske billig, snakker vi jo om noen hundre tusen kroner. Da er det litt okey å føle at man har fått noe mer enn noen seter, ett rat og fire hjul for pengene.
