Det føles som Honda Civic alltid har vært her. Nå er den klar i sin tiende generasjon. Den første kom i 1972, to år før Volkswagen Golf. Over årene har Civic ofte sett litt spesiell ut sammenlignet med det andre bilene i kompaktklassen. Dette har de tatt var på med den nyeste versjonen.

Utgaven den erstatter var glatt i formen, den nye brekker opp dette med en front der linjene er langt mer synlige og markerte. Modellen har også vokst med rundt 15 centimeter, mens takhøyden har sunket noen centimeter.

Civic er en bil som skiller seg ut fra mengden av andre kompaktbiler. Den har rett og slett karakter, selv om det er vanskelig å si at den er spesielt pen.

Forbedringspotensial

Også innvendig har den fått et nytt utseende, med et dashbord som sikkert er ment å være moderne, med en digital visning som er delt i tre forskjellige «rom». Det er for så vidt greit, men måten det visuelle er løst på minner litt vel mye om designen til en bilstereo fra 90-tallet. Heller ikke berøringsskjermen synes å ha fulgt helt med i timen. Den er liten og med litt stusslig grafikk, og det er tidvis vanskelig å skjønne logikken i menyene. Her har Civic et klart forbedringspotensial. I rettferdighetens navn skal det sies at Honda ikke er alene om å misse litt her. Ford Focus er en annen bil som ikke har helt dreisen på denne biten.

Det som er langt lystigere, er bilens nye motor, en tresylindret sak på beskjedne én liter. Ved hjelp av en turbo har man hentet ut pene 129 hestekrefter som leverer en spretten kjøreopplevelse. Lyden fra slike små motorer er artig, med sin hissige, bassfrie summing. I testbilen var den koblet mot en manuell girkasse som er laget for kjappe skift. Man girer med små håndbevegelser, som med en skikkelig sportskasse. En artig, retro-aktig opplevelse.

Den lille motoren bidrar til at det ikke er så mye vekt foran, og understellet er veldig fint satt opp, slik at bilen smetter gjennom svinger på en kontrollert og sportslig måte. Styreenheten er rask og presis, noe som gjør at denne Civicen byr på kjøreegenskaper som få andre biler i klassen kan matche.

Ikke lydtett

Motoren er glad i høye turtall, maks effekt ligger på 5500 omdreininger. Et ganske beskjedent dreiemoment, på 200 newtonmeter, gjør at det trengs litt turtall før det skjer noe. Dermed står det faktiske drivstofforbruket ikke helt i stil med det som er oppgitt. Vi fikk et snittforbruk på 0,66 liter per mil, hvilket ikke er spesielt imponerende.

På motorvei merkes det at bilen er langt fra lydtett. Det er helt greit når det er motorlyden som skjærer gjennom, men i litt høyere hastigheter blir det mye hjulstøy. Nå skal man huske på at dette er ganske rimelig bil, så det blir feil å forvente Jaguar-stillhet, men det er andre biler i klassen, for eksempel Golf, som er bedre her. I det hele tatt er det bedre komfort i en Golf, men Civic byr på en artigere tur. Så her må man veie litt fram og tilbake med hensyn til hva man synes er viktig ved en kompaktbil.

Bra pakke

Civic er lengre enn de fleste av sine konkurrenter, noe man får igjen i form av et stort bagasjerom. Der er det plass til 480 liter, 100 mer enn i en Golf. Kupeen er også romslig i lengderetningen, men det skrå taket gjør at man ikke skal være særlig stor for å få en litt nedtrykt sveis i baksetet.

Testbilen er velutstyrt, med mye moderne sikkerhetsteknologi og hjelpemidler, og koster 300.000. For å komme opp på samme nivå vil man hos mange av konkurrentene måtte betale for en del ekstrautstyr, så Civic framstår som en fornuftig pakke for den prisen. Man kan også gå for en mer strippet variant til 250.000 kroner.

Det mye bra med den nye Civicen, men et par små kameler må fortæres om man skal kalle den svært vellykket. Bilen er morsom å kjøre, byr på god, om enn noe lav, plass og skiller seg litt ut. Uten at det kommer til å hjelpe bilen stort. I dette segmentet ser det ut til at folk velger seg en Volkswagen Golf, uansett.

De tekniske løsningene i kupeen kunne vært bedre. Funksjonene på skjermen og i den store klokken i midten bak rattet er plundrete å finne fram i. Foto: Morten Abrahamsen, NTB Scanpix
Bilens silhuett minner om en coupé. Det gjør at takhøyden i baksetet lider litt. Foto: Morten Abrahamsen, NTB Scanpix