V90 FRA
Volvo erstatter den noe aldrende V70, som har rullet rundt på veiene i ulike versjoner helt siden 1997. Selv om man ser klare likhetstrekk med forgjengeren, er det ingen tvil om at man her virkelig har gått inn for å lage en mer moderne og ikke minst tiltalende familiebil. Ja, ulik mange andre Volvo-modeller har enkelte funksjonelle element måtte vike for det estetiske. Her tenker vi ikke minst på bakenden som skrår overraskende mye innover. Det igjen resulterer i et bagasjeromsvolum som pussig nok er hakket mindre enn gamle V70.
DET ER INGEN tvil om at Volvo med denne modellen for alvor sikter seg inn på premiumklassen, hvor til dels velbeslåtte kjøpere fyller kundegruppa. Riktignok begynner den billigste utgaven på 487.900 kroner, som jo selvfølgelig heller ikke er akkurat latterlig billig, men vår testbil har tross alt en prislapp på 705.900 kroner. Dog med et slagskip av ekstrautstyr, og selvsagt firehjulstrekk. Dermed runder kjøretøyet faktisk 900.000 kroner. Og der oppe ligger jo som kjent fristende kjøretøy fra blant andre BMW, Audi og Mercedes.
SPØRSMÅLET ER
om dette er bil for pengene? Vel, utstyrslista er som nevnt lang, inkludert detaljer som massasje i førersetet. Selv vil vi nok heller framheve setene i seg selv, som nok en gang er en innertier fra Volvo. Denne gjengen kan lage bilseter! Lårstøtte som matcher en kropp på 191 centimeter, når opplevde vi det sist? Komforten er meget god. Det gjelder også kjøreopplevelsen, selv om styringa føltes litt uvant til å begynne med. Dette er en stor bil som takler en ujevn veistandard på en forbilledlig måte. At plassen i bagasjerommet ikke er blant de største i klassen gjenspeiler ikke volumet inne i kupeen – her er det nemlig rikelig med plass både foran og bak. Motoren på 235 hk gir dessuten rikelig med krefter og vel så det. Automatkassen er vi også veldig fornøyd med. På V90 spenner for øvrig maskineriet fra 150 til 320 hk.
HVIS VI
ikke lar prisen svartmale helhetsinntrykket av Volvos nye V90, og det faktum at vi aldri noen sinne havner i nærheten av å ha råd til å handle et slikt kjøretøy, kommer vi ikke utenom at dette er en fordømt bra bil, og det på alle områder. På sikkerhet, ikke minst. Den er til og med lekker å se på – og det er jo slett ikke noen selvfølge i dagens biljungel, ei heller i Volvo-familien. Og interiøret, ja, det er aldeles utsøkt – ikke minst den store touch-skjermen, som til og med føles brukervennlig. Jo da, denne bilen får man bare lyst til å kjøre og kjøre og kjøre. Og så kjøre litt til.