Sommeren 1993 dukket skotten Alan Fairbairn og kona Jinga fra Kreta opp i Mefjordvær. Der slo de leir og bodde i telt. Paret var vel det man kalle «alternativ».
– Det var kortene som hadde fortalt dem at de skulle dra til bygda ved veienden på yttersia, sa de.
De var på søken etter sin slekts opprinnelse. Alan, eller «Baba» som han kalte seg, mente alt tydet på at menneskeslektens vugge sto i Nord-Norge. Jinga var gravid, og Kjell og Frode Fredriksen, som på det tidspunkt drev Mefjorden vertshus, forbarmet seg over paret. Først lot de dem bo sammen med seg i Ernst-huset. Da høsten kom flyttet Jinga og Baba inn i hytta til Kjell i Litjedalen. De var fast bestemt på at Jinga skulle sette ungen til verden i hytta.
– Det kan ikke finnes en mer vidunderlig plass å sette en unge til verden, sa de.
Her, i hytta, fødte Jinga en velskapt gutt i løpet av den kalde og snørike vinteren. Etter fødselen gravde Alan ned morkaka utenfor hytta for at gutten, som han sa, skulle få tilhørighet til Mefjordvær. Senere ble gutten døpt til navnet Alreis i Mefjordvær kjerke, med Kjell, mora Alfhild og Ann-Marit og Svein Arne Skogstad som faddere. Jinga, Alan og Alreis ble boende i hytta til brenselen tok slutt. Da dro de sin kos.
Tekst og foto: Vidar Bjørkli