JEG VAR tilstede da Arctic Race of Norway ble arrangert for første gang i Bodø, Lofoten, Vesterålen og Harstad. Dette var første gang jeg på nært hold fikk oppleve et sykkelritt.
OG DET var ingen hvilken som helst opplevelse. Med base hos onkel Otte og tante Åse på lille Stokmarknes, var det et fantastisk arrangement jeg fikk oppleve.
MENS SYKLISTENE suste forbi, og var borte igjen i løpet av få sekunder, var det folkefesten ellers som var opplevelsen. Det idrettslige kom nesten i andre rekke. Det viktigste var å få en folkeopplevelse - som man husker resten av livet.
OG DET gjør jeg. Jeg husker hvordan absolutt alle var venner. Du kunne prate til fremmede som om dere hadde kjent hverandre hele livet. Folk kom sammen, og skapte et fellesskap rundt et idrettsarrangment jeg nesten ikke trodde var mulig.
PÅ FORHÅND visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Men at et sykkelritt skulle være så stort, i Lofoten og Vesterålen som i verdensmålestokk må kalles for avsidesliggende, hadde jeg ikke trodd. Mens verdensstjerner i en av verdens største idretter konkurrerte side om side, langs smale veier i Lofoten og Vesterålen, kom publikum sammen, både på dagtid og kveldstid, og hadde nærmest en ”Time of your life”-opplevelse.
ARCTIC RACE of Norway er ikke bare et stort idrettsarrangement. Det er en stor mulighet for det lokale næringslivet til å skape en stor folkefest, som tidligere nevnt. Stokmarknes klarte det med glans. Nordkapp klarte det med glans. Og Tromsø klarte det med glans.
NÅ ER det Harstad, Setermoen, Finnsnes, Målselv og Narvik sin tur til å gjøre akkurat det samme. Målet må vel være å lage en enda bedre folkefest enn hva sykkelrittet har vært de to siste årene?
SÅ DET er bare å glede seg til sykkel-sirkuset kommer til en avkjørsel nær deg. Heis flagg, lag bannere, og kok fiskesuppe til Dag Otto Lauritzen. Dette kommer du aldri til å glemme.