Slik brukte idrettsforbundet 10 millioner på konsulenter for et OL som Norge ikke ville ha

Jan Åge Fjørtoft og Sylvi Listhaug skulle sikre norsk OL. De fikk ja hos folket. Så stoppet oppdraget.

Jan Åge Fjørtoft og Sylvi Listhaug var blant konsulentene som fikk betalt for å jobbe for OL i Oslo.Foto: NTB Scanpix

idrettspolitikk

ULLEVAAL STADION: I 2013 og 2014 brukte Norges Idrettsforbund minst 10 millioner kroner på konsulenter som skulle sikre vinter-OL i Oslo i 2022.

Omtrent halvparten av konsulentmillionene gikk til lobbyistbyrået First House.

Sylvi Listhaug, nåværende innvandrings- og integreringsminister fra Frp, var den gang ansatt i First House, og jobbet blant annet med å realisere OL-drømmen.

Samtidig satt hun i sentralstyret i Fremskrittspartiet.

Byrået har fakturert Norges Idrettsforbund tilsammen 4,8 millioner kroner i forbindelse med Oslo-OL, viser bilag som ble lagt frem tirsdag.

First House har ført opp 1732,75 timers arbeid, tilsvarende et drøyt årsverk. Gjennomsnittlig timepris var 2100 kroner pluss moms.

«Strategi Frp»

Listhaug hadde allerede mange år bak seg i Frp, blant annet som byråd i Oslo. OL-stemningen var relativt laber i hennes eget parti.

Fra september til desember 2013 betalte Idrettsforbundet blant annet for at Listhaug og First House skulle utforme «Strategi Frp», viser fakturaer og timelister som Aftenposten har gjennomgått.

Lobbyistbyrået har også fakturert for å bistå med debattinnlegg, e-postskriving, kontakt med journalister, SMS-er, TV-opptredener, «analyse/påvirkning» og en lang rekke lunsjer og telefonsamtaler.

Norges Idrettsforbund stilte denne uken PC-er med faksimiler av bilag og fakturaer tilgjengelig for pressen. Denne timelisten viser Sylvi Listhaugs arbeid med Frp og Oslos OL-planer. Foto: Faksimile

– Man kan spørre seg om man burde brukt mer energi

– Hva fikk dere ut av disse millionene til First House?

– Vi fikk et «ja» i folkeavstemningen, svarer Nils Røine, kommunikasjonssjef i Idrettsforbundet.

Idrettsforbundet regnet det nærmest som gitt at politikerne ville innvilge statsgarantien siden et flertall blant Oslo-borgerne hadde sagt ja høsten 2013.

I mai 2014, til tross for folkets ja og Listhaugs innsats, sa Frps landsmøte nei. I oktober 2014 sa Høyres stortingsgruppe nei.

– Flere tidligere og nåværende toppolitikere jobbet i First House med denne saken. Likevel klarte de ikke å sikre et politisk flertall for stortingsgarantien. Hva tenker du om det når idretten ble fakturert for så mange timer fra First House?

– Det var selvfølgelig en stor skuffelse, spesielt ettersom Bystyret i Oslo sa ja. Så ba Carl I. Hagen (Frp) om folkeavstemning, og den viste et ja-flertall, sier Røine.

– Så kan man alltids spørre seg: Brukte man for mye? Var man kritisk nok til hva man fikk igjen for hver krone? Man kan nesten spørre seg om man burde brukt mer energi i tiden før Høyres stortingsgruppe sa nei til statsstøtten.

– Mener du at man brukte for lite?

– Det kan ikke jeg bedømme, men bruken av First House ble redusert til nesten ikke noe det halvåret i forkant av Høyres beslutning, sier Røine.

Han presiserer også at det ble gjort en betydelig jobb internasjonalt for å få 2022-OL til Oslo.

First House avviser at de skulle påvirke norske politikere

Administrerende direktør Per Høiby i First House avviser i en e-post til Aftenposten at byrået skulle påvirke norske politikere i OL-saken.

– Vårt oppdrag knyttet til Oslo 2022 handlet om folkeavstemningen, som endte med at et klart flertall av Oslos innbyggere stemte ja. NIF ga uttrykk for at de var meget tilfredse med tjenestene vi leverte, skriver Høiby.

– Flere tidligere og nåværende toppolitikere jobbet (for FH) svært mye med OL-saken. Hvorfor klarte FH likevel ikke å sikre politisk støtte for statsgarantien?

– Vårt oppdrag for NIF handlet om folkeavstemningen og noe internasjonalt arbeid, ikke om påvirkning av nasjonale politikere. Både NIF og First House var veldig fornøyde med at den negative stemningen i Oslo ble snudd til et klart ja til OL i folkeavstemningen.

– I timelistene er det spesifisert mange timer knyttet til OL og Frp, bl.a. «Frp-plan» og «Arbeid med strategi Frp». Er du uenig i at det høres veldig ut som «påvirkning av nasjonale politikere»?

– Hovedtyngden av vårt OL-engasjement var knyttet til folkeavstemmingen. Vi har ikke hatt som oppdrag å påvirke politikerne, men har bistått med kartlegging, analyser og rådgivning overfor NIF, skriver Høiby.

Sylvi Listhaug gir følgende kommentar på SMS via kommunikasjonsavdelingen i Justisdepartementet:

– I september 2013 visste jeg ikke at jeg skulle bli utnevnt til statsråd, og jeg hadde en jobb som selvsagt måtte utføres på en profesjonell måte. Jeg erklærte meg inhabil i alle spørsmål om OL både i partiet og regjeringen, og opptrådte ryddig i alt som hadde med denne saken å gjøre.

Lillehammer-sjef fakturerte 2,7 millioner

Selskapet Ekstenso er blant de konsulentselskapene som har fakturert NIF hyppigst de siste fem årene. Selskapet har fakturert for over 5,8 millioner kroner siden 2012, 2,7 millioner i tilknytning til Oslo2022. Det viser bilagene til Idrettsforbundet.

Ekstenso drives av Petter Syverud, som var sjef for prosjektstyring for OL på Lillehammer i 1994. Siden har han jobbet for flere søkere og arrangørbyer av vinter-OL. Syverud jobber for over 1500 kroner timen pluss moms. Han ønsker ikke å kommentere denne saken.

– Ingen i Norge har mer kunnskap og erfaring for å prosjektere et OL. Hans internasjonale erfaring, nettverk og kunnskap er unik. Han ble trukket inn i Oslo2022 for å prosjektere og beregne søknaden, og under Ungdoms-OL på Lillehammer var han sentral i byggingen av budsjettet, sier Røine.

Fjørtoft fakturerte for foredrag

Den tidligere fotballproffen Jan Åge Fjørtoft fakturerte NIF for 621.300 kroner gjennom selskapet sitt Numbernine AS. Til Aftenposten sier Fjørtoft at hans hovedjobb var å få OL til Norge.

– Først ved å vinne folkeavstemningen i Oslo. Deretter ved å få Stortinget med på søknaden, noe vi ikke klarte, sier Fjørtoft.

Arbeidsoppgavene gikk ut på å påvirke beslutningstagere fra politikken, kulturlivet og idretten. Han ønsker ikke å kommentere NIFs bruk av konsulenter, men mener at i hans tilfelle var det rimeligst.

– Skulle NIF betalt markedspris på dette, hadde det blitt mye dyrere, og vi ble derfor enig om en fast pris.